HISTORIE: problemstilling om 2. verdenskrig

Jeg har valgt å se nærmere på tyskerbarna både under og etter 2. verdenskrig. Har også eventuelt tenk til å se litt på mødrene til disse barna og hvordan konsekvenser det fikk for dem å være sammen med tyskere.

Foreløpig problemstilling: tyskerbarnas skjebne.

Disse kompetansemålene tar jeg utgangspunkt i:

• identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger
• presentere en historisk person og drøfte hvordan samtidige ideer og samfunnsforhold påvirket denne personens tenkemåter og handlinger
• gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945
• drøfte virkninger andre verdenskrig fikk for Norden og det internasjonale samfunn

NORSK: tøm teksten s. 165

Tøm teksten

1. Hva karakteriserer norsk språkhistorie etter 1990?
Interessen er forskjøvet fra det særnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunnet.

2. Hvorfor kan vi si at samnorskpolitikken døde i 2002?
Fordi Stortinget vedtok å oppheve denne tilnærmingsparagrafen.

3. Hvordan er situasjonen med hovedformer og sideformer i bokmål og nynorsk i dag?
Bokmål har i dag har ingen skille mellom hovedformer og sideformer, mens nynorsk har en smal hovedform og bred sideform.

4. Hvorfor vil Språkrådet ha en mer enhetlig nynorsk skriftnorm?
De argumenterer med at det er lettere å bruke en språklig norm som ikke har sideformer og for stor valgfrihet.

5. Nevn to trekk ved den nye flerspråklige situasjonen i Norge.
- Veldig mye av flerspråkligheten blir påvirket av arabisk
- Elektronisk og teknologisk utvikling

6. På hvilke områder kan vi finne mange importord?
Dagligtale og dataspråk er to eksempler på områder som inneholder importord.

7. Hvilke personnavn var mest populære i Norge i 2006? Hvor kom disse navnene fra?
Jonas og Thea. De mest populære navnene kom blant annet fra Bibelen.

HISTORIE: sentrale sider ved hovedaktørene fra andre verdenskrig

ADOLF HITLER:

En av de tingene Hitler er mest kjent for er jødeforfølgelsen under 2. verdenskrig. Han så for seg en arisk rase, og for å bevare/fremme denne rasen mente han at samfunnet måtte renskes for de “mindreverdige rasene” som da resulterte i jødeforfølgelsen. Dette er da en av de mest sentrale sidene ved Hitler. Som sitt forbilde, så var Hitler også nasjonalistisk og sosialistisk.

En annen side ved ham er at han brukte vold som politisk virkemiddel. Da han meldte seg inn i ”Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti”, hvor han senere ble leder, brukte han terror for å få de andre partiene ut av spill. Han var med andre ord ganske kynisk.

Han var også en stor strateg, men hadde ikke noe utdanning. Så selv om det var folk under ham som hadde militær utdanning, så valgte ham å høre på kun seg selv, og gå for det ham mente var riktig.

Noen mener at krigen gikk helt til hodet på ham. Var han kanskje litt gal?

BENITO MUSSOLINI:

Som barn ble Benito både påvirket av faren som leste blant annet marxistiske bøker, og av moren som var flink til å snakke for seg, og han ble oppdratt i et sosialistisk hjem. Dette skulle vise seg å bli sentrale sider ved Mussolini senere.

Han var også veldig flink på skolen som barn, men allerede i ung alder begynte han å mislike de andre elevene som var rikere og snobbet, noe som også skulle vise seg å følge ham til voksen alder. Klasseskillet skulle bort.

Benito Mussolini startet som sagt som marxist, og han så på seg selv som en sosialist. Dette utviklet seg og resulterte i fascismen, som er den mest sentrale siden ved ham. Han var ikke rasistisk som Hitler, men nasjonalismen sto likevel like sterkt som hos sin “etterfølger”.

JOSEF STALIN:

Stalin var ikke redd for å gjennomføre sine planer, koste hva det koste vil. Stalin var flink med propaganda, og fikk med seg folket og bygde en nasjon som sto sammen, en og bygde en sterk patriotisme. Det var en grunn til at han hadde navnet stålmannen Han har mye å si for både Sovjet og hvordan krigen utvikla seg. Han ledet tross alt en av de største nasjonene som styrte krigen.

Stalin hadde et preg over nabolandene til Russland (landene som var medlemmer i Sovjet). Kommunismen satte sitt preg i disse, og det var Stalin som står bak dette. Disse landene fulgte Stalin, og han fant støtte hos dem.

Stalins negative side var at han står ansvarlig for massakre på uskyldige ofre, og han kan minne en om Hitler. Han har samme type stil når det gjelder etnisk rensing. Han var sterk motstander av andre folkegrupper. Mange uskyldige sivile fikk betale uten skyld. Kanskje var han ganske lik, bare mildere, bare at Stalin sine handlinger ble gjemt bak Hitler sine handlinger som fikk større oppmerksomhet?

Så Stalin hadde mye å si, i og med at Sovjet var en av de største nasjonene under krigen, og som deltok på mange av krigene.

WINSTON CHURCHILL:

Når Churchill kommer til makten, viser han fort hva han mener. Han skal aldri gi opp, uansett hva. Han er en meget dyktig taler, og dette viser han fler ganger gjennom talene han holder til folket, der han gang på gang gir klar beskjed om at nederlag er utenkelig, og at folket må stå sammen. Han holder moralen oppe, og skaper samhold i landet. Storbritannia har alltid vært en stormakt, og slik skal det fortsatt være. Churchill kan virke noe urealistisk med planene sine. Han overvurderer Storbritannia, og ser på det som større og sterkere enn det det egentlig er, og ble fler ganger kritisert for nettopp dette. Churchill og Storbritannia har kanskje ikke like stor rolle som Tyskland, USA og Sovjet under krigen, men Churchill er hele tiden med i samarbeid og legger planer for å bekjempe nazi – tyskland. Etter å ha studert Churchills handlinger under krigen, kan det virke som om han ikke vil gi slipp på Storbritannias status som en av verdens ledende nasjoner. De har alltid vært det, men de er ikke like sterke som før. Kanskje det er nettopp dette Churchill ikke vil innse, og derfor overvurderer sitt eget land.

FRANKLIN D. ROOSEVELT:

Roosevelt var en stor leder. Under andre verdenskrig var han den reelle øverstkommanderende for de amerikanske væpnede styrkene. Han tok ansvaret forden industrielle makt i landet. Han spilte en stor rolle i å sette opp FN. I fred og i krig alltid han hadde folket bak seg. Noen av hans metoder kan bli avhørt, men hans mål var gode.

- President 1933–1945
- I desember møte han Churchill og de planla en allianse med USA, Storbritannia, Kina og Sovjet.
- Roosevelts tredje periode som president var sterkt preget av andre verdenskrig.
- Roosevelt møtt med Winston Churchill, statsminister i Storbritannia den 14. august 1941, til utvikle Atlantic Charter i det som skulle bli den første av flere konferanser krigstid

KEISER HIROHITO

- Hirohito ble født 1901 og var den japanske keiseren under 2. verdenskrig
- Krig mellom Japan og Kina à ville ikke stå alene så inngår pakt med Tyskland og Italia. Berlin-Roma-Tokyo aksen)
- Forårsaket den japanske deltakelsen i 2.verdens krig ved å angripe USA.
- Inngår ikke-angreps pakt med Sovjetunionen.
- Folk hadde ett guddommelig syn på Hirohito. Gjorde alt som han sa uten å motsi noen ting.
- Hiroshima og Nagasaki blir bombet.
- Keiser Hirohito slutter fred.
- Utøvet grusom vold ovenfor millioner, men fortsatte og styre kina men uten guddommen sin.

Krig med Kina --> Pakt med Tyskland og Italia --> Angriper USA --> Hiroshima og Nagasaki blir bombet --> slutter fred!!

NORSK: figurdikt

En

dråpe.

blank og

skinnende.

så veldig liten,

samtidig så stor.

finnes overalt

på denne

jord.

NORSK: tøm teksten s.104

10) Hvilken betydning hadde Freuds teorier for forfatternes framstilling av litterære figurer?
Han utfordret det etablerte menneskesynet med teorier om "Det ubevisste sjeleliv": personene ble gjerne framstilt med en rasjonell og kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten. Det ble også mer fokus på barnet, siden barndommen former personligheten.

11) 30-tallsromanen i Norge er blitt et begrep. Hva skiller den fra romaner tidligere på 1900-tallet?
Disse romanene var mer psykotiske (ble kalt for psykotiske romaner). Personene blir ofte overlatt til seg selv, de føler seg ofte presset av det sosiale miljøet og "de andre" setter grenser for den enkeltes liv. Romaner fra tidligere på 1900-tallet handler mye mer om arbeidsløshet og sosial nød for eksempel.

12) Velg en forfatter som skrev romaner i 1930-årene. Gi eksempler på hva han eller hun skrev om.
Sigurd Hoel var en forfatter som skrev psykotiske romaner. Han vendte ofte blikk mot barndommen, etter inspirasjon av Freud. Han skriver også om hvordan indre sperrer kolliderer med lystene og lager trøbbel. Eksempler på hva han har skrevet er "Veien til verdens ende"(1933), "Veien vi går"(1922), "Syndere i sommersol"(1927) og "En dag i oktober"(1931).

13) Hva går "stream of consciousness"-teknikken ut på? Hvem er særlig kjent for den?
Den går ut på å skildre menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg i bevisstheten, og å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Virginia Woolf og James Joyce er særlig kjent for denne teknikken.

14) Hvem var Virginia Woolf, og hva skrev hun?
Hun var en engelsk forfatter, essayist og feminist. Og som tidligere nevnt, var hun opptatt av å skildre menneskenaturen og vise hvordan inntrykk fester seg til bevisstheten (hun kritiserte de realistiske forfatterne for å være altfor opptatt av ytre detaljer og sosialhistorie). De mest kjente romanene hennes er "Mrs. Dalloway" (1925) og "To the Lighthouse" (1927).

15 a) Ordet kafkask er blitt et begrep. Hva legger du i det?
Assosierer ordet med angst og fremmedfølelse, og litt med noe som er uhyggelig og uvirkelig.

15 b) Hva kjennetegner Kafkas tekster?
Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse. Menneskene er som små brikker i en verden de ikke kjenner reglene for. Likevel blir de dømt etter disse reglene. Menneskene som prøver å finne svarene, møter alle slags hindringer (eks. lover og vegger), og de blir alle herset med og holdt for narr.

16 a) Ernest Hemingway og Karen Blixen var opptatt av å fortelle historier, men på hver sin måte. Gi en kort beskrivelse av forfatterne som historiefortellere.
Hemingways still er knapp og nøktern med lite forklaringer, men med mange ytre detaljer og sanseinntrykk. Stoffet finner han fra sine egne erfaringer som krigskorrespontent, jeger og forfatter.
Blixen, på en annen side, skriver mer fantasifult, ofte med labyrintaktige historier inni historier, og med forvekslinger og mysterier.

16 b) Hva var "top of the iceberg"-teknikken ("isfjell-teknikken"), som Hemingway introduserte? Finnet eksempel på bruk av den i en tekst i tekstsamlingen.
Teknikken gikk ut på at det meste ligger skult mellom linjene. Det kan skape en merkverdig spenning og åpner for mange tolkninger. Eksempel: "Karen" av Alexander Kielland.

HISTORIE: mellomkrigstiden

1. Tsarens politikk i Russland gikk ut på at han ønsket å modernisere landet med ny industri, men nektet samtidig å demokratisere landet.
2. Kjennetegn på Lenins marxisme-leninismen: man kritiserte sosialister som mente det var mulig å endre samfunnet gjennom gradvise reformer.
3. Tsarstyrets fall våren 1917 var forårsaket av det store nederlaget som den russiske hæren opplevde under styre av tsar Nikolaj 2. og de adelige offiserene. Vinteren 1917 brøt jernbanetransporten sammen som førte til at verken hæren eller byene fikk nok mat.
4. Lenin mente at dersom bolsjevikene ledet an, ville arbeidere og soldater i industrilandene i Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA gjøre opprør og knuse både det kapitalistiske systemet, kolonialismen og imperialismen.
5. Bolsjevikene gjennomførte reformer som å ha et hemmelig politi som kartla og arresterte motstandere.
6. Grunnen til at det ble borgerkrig i 1918 var fordi det var uenigheter i landet. Den røde arme besto av Bolsjevikene og sto til forsvar for revolusjonen. Motstanderne, de hvite, var adelige godseiere, forretningsfolk, offiserer, prester, sosialdemokrater og andre politiske grupper som var uenig med bolsjevikene.
7. Komintern var den internasjonale organisasjonen (opprettet av bolsjevikene som nå hadde skiftet navn til kommunister i 1919 for å understreke at målet var et klasseløst kommunistisk verdenssamfunn) som skulle lede verdensrevolusjonen fra Russland.
8. NEP-politikken: den nye økonomiske politikken som Lenin førte etter sultkatastrofen i 1921. Politikken gjeninnførte kapitalismen for å få fart på produksjonen i landet.
9. Planøkonomi er når staten tar over næringslivet og opphever den private eiendomsretten til råvarer, fabrikker og kapital.
10. Da Lenin døde i 1924 ble det kamp om hvem som skulle overta hans rolle, og hovedmotstanderne ble Trotskij og Stalin.
11. Da den første femårsplanen ble satt ut til livet i 1929, var NEP-politikken avviklet. Målet med femårsplanen var at Sovjetunionen på kort tid skulle produsere flere industrivarer enn Storbritannia og USA.
12. GULag-arkipelet: nettet av fangeleirer over hele landet.
13. Moskvaprosessene fra 1936 var offentlige rettsaker der nesten alle Lenins gamle medarbeidere ble anklaget.

NORSK: modernismen

Først og fremst er modernismen en reaksjon på realismen og et opprør mot tradisjonene. Ofte sier man at det er et paraplybegrept for en lang rekke kunstretninger og stilarter som gjør seg gjeldene i første halvdel av 1900-tallet. Alle disse retningene har som fellestrekk at kunsten bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst, spesielt realismens virkelighetsforståelse.

Modernisme kan deles inn i ulike modernistiske retninger:

• Ekspresjonisme (går ut på at de indre følelsene skal ut, eks: Munch)
• Kubisme (bryter med reglene for hvordan man skal komponere bilder, man skaper noe nytt og fjerner de absolutte sannhetene, eks: Picasso)
• Surrealisme (er inspirert av det ubevisste og bryter utover realiteten)
• Dadaisme (setter ideen foran kunstfølelse)
• Futurisme (opprør mot selve institusjonen kunst)
  

Familiære begreper:

• Modernisme: en stilbetegnelse på hvordan modernistisk kunst skal se og høres ut, og er et opprør mot formene. Sentralt står mistilliten til fremtididealene.
• Modernitet: går ut på å formulere absolutte sannheter. Sentralt står fremtidsoptimisme, noe som står i kontrast med modernismen.
• Det moderne prosjekt: verden blir mer modernisert og handler om hvordan dette blir uttrykt i kunsten. Troen på frihet og fremskritt står sentralt også her, noe som fører til at modernitet og det moderne prosjekt ligger i samme gate.

Og som kunst ofte gjør, så gjenspeiler den det som skjer rundt i samfunnet. Og da modernismen blomstret så samfunnsutviklingen slik ut: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en framtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand. Kunsten skulle speile den nye kaotiske og uoversiktlige verden. For å gjøre det måtte kunstneren ta i bruk et nytt formspråk.

Her kommer en liten oversikt over noen modernistiske undertemaer:

Den modernistiske romanen:

• Beskriver indretilstander i større grad enn ytre handlinger
• Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende
• Kronologien brytes
• Det eksperimenteres med fortellerroller og synsvinkelbruk
• Stream of consciousness: fortellermåte der usammengengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romenfigurens bevissthet

Den modernistiske lyrikken:

• Bryter med alle slags etablerte normer for diktet
• Fri rytme - uten rim
• Nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet
• Språkbruken er frigjort fra alle regler
• Det brukes sterke og overraskende bilder

Modernismen i norsk litteratur:

• Modernistiske trekk i Sult av Hansum og Obstfelders dikt
• Gjennombruddet kom etter andre verdenskrig, først og fremst innenfor lyrikken
• I romanene til Vesaas, Borgen og Sandemose finner vi mordernistiske trekk. Senere også hos Dag Solstad
• Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30-årene
• Etter krigen og særlig på 60-tallet fpr vi mange modernistiske lyrikere: Paal Brekkem Gunvor Hofmo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold

Ekspresjonismen - en modernistisk retning:

• Handler om å formidle det sterke indre
• Naturen og omgivelsene blir ofte omformet slik at den speiler kunstnerens sinn (Muncks bilder er et eksempel på dette)