Norsk: tendenser og faser

Tøm teksten s. 68

1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt "det store hamskiftet" i Norge?
   Dette var er periode da Norge endret seg. På samme måte som kaniner skifter ham, skiftet Norge utseende/skikkelse. Landet vårt ble industrialisert og urbanisert: næringlivet skøt fart, og folk flyttet fra landet og inn til byene for å skaffe seg arbeid. Kort fortalt: i siste halvdel av 1800-tallet gikk Norge fra å være u-land til å bli et i-land.
   


2. Hva var forskjellen på liberalisme og sosialismens syns på individets frihet?
   Både liberalismen og soialismen har individets frihet i sentrum. Men det er en vesentlig forskjell likevel: I liberalismen blir det lagt stor vekt på at alle har frihet over seg selv og at alle skal ha like rettigheter. Hvert enkelt individ skal være fritt slik at det kan skape sin egen lykke. I sosialismen derimot, blir det lagt mer vekt på at mennesket ikke kan skape sin frihet og lykke alene, men at frihet kommer når alle har det likt, materielt og økonomisk sett.Sosialistene mente at et individ bare kan være fritt når fattigdom og klassemotsetninger ikke eksisterer, og at denne friheten må samfunnet skape i fellesskap, ikke enkeltvis.
   


3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den stor motstand fra de kristne?
   Darwin kom fram til en teori om at den sterkeste i samfunnet overlever. Hvis for eksempel en vanlig stor og sterk løve møtte en løve som var født med en svakhet på øynene i kamp, ville den sterke løven overleve. Og slik mente Darwin at utviklingen ville fortsette: de som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp. Denne læren møtte stor motstand fra de kristne fordi de mener at alle er skapt i Guds bilder, at alle er like mye verdt uansett hvordan "feil" man har.
   


4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
   Utover 1900-tallet utbredte det naturvitenskapelige synet på tilværelsen seg kraftig. Bare det som kunne måles, registreres, veies og systematiseres på en fysisk måte, var objektivt og sant. Dette ble kalt for positivisme: en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.
   Men positivismen markerte seg også i den litterære verden. Det var mange som mente, blant annet Hippolyte Taine, at litteraturen (og kunsten) skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.

Definisjoner:

• Liberalisme: en ideologi som vil fremheve individets rettigheter og frihet. Ville begrense den politiske makten.


• Sosialisme: en ideologi som legger vekt på materiell og økonomisk likhet for alle individer. Det er dette som er med på å skape frihet.


• Darwinisme: all utvikling er en konstant kamp for tilværelsen, og det er kun de sterkeste som overlever.


• Positivisme: naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.


• Determinisme: et livssyns som går ut på at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omgivelser.

Kilder: Panorama, vg 3. Av Røskeland, Bakke, Aksnes, Akselberg og Time

Opplysningstid og revolusjoner

1) Hva var det sentrale i opplysningstidens tenkning?
Under opplysningstiden ble furnuften satt høyt, og det ble lagt stor vekt på menneskenaturen. Utviklingsoptimisme var et sentralt begrep som gikk ut på at verden kom til å utvikle seg når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral. Samfunnet skulle også bli opplyst og sivilisert ved at så mange som mulig skulle ha utdanning og kunnskap.

21) Hva ligger i begrepet "revolusjonen spiste sine barn"?
I 1794 begynte jakobinerne å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. I stedet for å stå samlet og kjempe som en helhet, begynte en indre kamp blant jakobinerne, noe som førte til at de ødela seg selv. Det er herfra begrepet "revolusjonen spiste sine egne barn" kom fra.

25) Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene?
Ett av tiltakene Storbritannia satte i gang for å forfindre at Napoleon skulle få for mye makt, var å ødelegge de franske og spanske krigsflåtene fullstendig i 1805. I etterkant fryktet britene at Napoleon skulle kreve den norsk-danske krigsflåten (Europas nest største) som erstatning. Britene prøvde derfor å forhandle til seg flåten selv, noe Fredrik 6., den dansk-norske kongen, ikke gikk med på. Det endte med at britene utførte et flåteran, som igjen førte til at kong Fredrik 6. alliserte seg med Napoleon, og Danmark-Norge var altså trukket inn i Napoleons-krigene.

26) Hvordan ble Karl Johan tronearving i Sverige?
I 1809 ble finnene og svenskene i Finland beseiret av russerene, og Finland var nå ikke under Sverige lenger. På grunn av stor maktkamp i Norden var det viktig for svenskene å gjenerobre Finland, og siden den svenske kongen var både gammel og uten barn, måtte de skaffe seg en ny tronearving som kunne være med denne gjenerobringen. Mannen som ble valgt var en av Napoleons generaler, Jean Baptiste Bernadotte, og tok navnet Karl Johan da han kom til Sverige.
27) Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Det var ikke alle i Sverige som mente det var lurest å gjenerobre Finland, det var noen som mente at Norge var et bedre mål. Karl Johan mente også dette og prøvde først å få hjelp fra Napoleon. Dette fikk han ikke, noe som førte til at han inngikk en avtale med Napoleons fiender Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Denne avtalen gikk ut på at Karl Johan skulle få Norge som belønning hvis han stilte svenske styrker i kampen mot Napoleon.

28) Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?
I januar 1814 måtte kong Fredrik 6. gi fra seg Norge til den svenske kongen etter forhandlinger som hadde foregått i Kiel (Kielfreden). Kristian Fredrik innkalte da alle norske embets- og forretningsmenn til Eidsvoll og krevde å bli konge over Norge, man han ble avvist. Men de ville gi han sin støtte hvis han innrettet seg under folkesuverenitetsprinsippet, og de mente at han kunne la seg velge til konge etter at det hadde blitt utarbeidet en grunnlov av folkets representanter.

29) Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Det førstnevnte partiet ble ledet av Christian Magnus Falsen, og sistnevnte ble ledet av Wedel Jarlsberg.

30) Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på?
Grunnloven gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme. Folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom kongen, nasjonalforsamlinger og domstoler (etter model fra USA og Frankrike) er sentrale stikkord.

31) Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen (alle stormakter) var veldig klare på at Kielfreden skulle følges. Kristian Fredrik måtte trekke seg fra Norge og Norge måtte gå i union med Sverige.

32) Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Etter at Kristian Fredrik dro tilbake til Danmark, kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene. Størst mulig selvstendighet for Norge var viktig. De vedtok en union med Sverige, men de endret grunnloven slik at kongen over unionen fikk begrenset makt i Norge.

33) Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen?
Den største (og eneste) tingen som bandt de to landene sammen, var at de hadde en felles konge.

Opplysningsfilosofene - Hva tenkte de egentlig?

Voltaire

• ytrings- og religionsfrihet til alle
• var sterk kritiker av den katolske kirke, mente den var dominert av folk med makt som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk
• forsvarte eneveldet (men bare dersom herskeren var opplyst og styrte rettferdig)
  >> var redd for at folkemasser som ikke var opplyste skulle få innflytelse

Rousseau

• kritiserte samfunnet sterkt
• mente at mennesket var født godt fra naturens side
• mente at elendigheten kom inn i verden da folk begynte å gjøre krav på eiendommer
  >> den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre
• "Mennesker er født fritt, og er overalt i lenker"
  >> for å fri seg fra disse lenkene mente han at menneskene burde opprette mindre, oversiktige samfunn
  >> mente at idealet var at hvert menneske skulle delta i samfunnet og føle seg betydningsfull for heltheten
  >> de burde også inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmennvilje
  >> de som styrte, måtte finne finne en balanse mellom folks personlige frihet og de plinktene den enkelte skulle ha ovenfor samfunnet

Montesquieu

• sa at friheten er truet hvis all makt var hos én person eller organisasjon
• utformet maktfordelingsprinsippet:
  >> den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles inn for å forhindre maktmisbruk
  >> folket skulle ha den øverste myndighet - lovene skulle bestemmes av representanter valgt av folket
  >> maktbalanse slik at de utøvende, lovgivende og dømmende myndigheter kunne kontrollere hverandre
  

(De fleste opplysningsfilosofene mente de økonomisk uavhengie, utdannede og opplyste mennene når de snakket om "folket")

Men hvor stor betydning hadde egentlig disse filosofene for vår tid?
Både Voltaire, Rousseau og Montesquieu har hatt stor betydning og innflytelse på slik ting er i dag.

• Voltaires tanker om ytrings- pg religionsfrihet er en del av Norges lov
• Rousseaus meninger om hvordan samfunnet burde bygges opp og hvilken betydning mennsker skulle ha gjenspeiler seg i dagens samfunn
• Monesquieus skapte grunnmuren for hvordan det norske rettsvesenet er bygd opp i dag utifra maktfordelingsprinsippet han selv kom opp med
• Men én av tingene som har forandret seg mye, er synet på "folket", noe som har endret seg i positiv retning
  
  

Kilder:
Historie vg 3, Fra 1700-tallet til i dag av Libæk, Stenersen, Sveen og Aastad.