mandag 20. september 2010

NORSK: Hos politilegen

1) Forfatteren framstiller Albertine med skiftende holdninger til det som skjer med henne.

a) Hvorfor ler Albertine til å begynne med på politistajsonen og tiltaler Winther med fornavn?

For å få endene til å møtes, har Albertine så smått begynt å prostituere seg. Ut i fra hvordan Albertine reagerer, så skjønner man at Emil Winther har vært en tidligere kunde.

b) Hvilke reaksjoner viser hun ved undersøkelsen?
Hun er temmelig redd, nesten skrekkslagen, så hun gjør alt hun kan for å unngå å bli undersøkt. Hun må bli bedt flere ganger om å sette seg, og hun kniper knærne sammen så godt hun kan. Hun er livredd for at historien skal gjenta seg, at legen skal voldta henne. Til slutt må hun gi opp, og legger seg tilbake i stolen med tårer i øynene. Men Albertine skjønner etterhvert at legen kun gjør det han skal.

c) Hvordan er hun blitt, og hvorfor har hun forandret seg når hun kommer ut igjen på venteværelset?
Før var hun en prostituert på si, hun var egentlig en syerske. Men etter at hun har vært på kontoret, så blir det på en måte "offentlig". Både hun selv og andre ser nå på henne som en prostituert, og Albertine får "stempel" som prostituert.

2) Finn karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte. Hvorfor tror du denne skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut?
Forfatteren har skrevet en veldig "usminket" roman, virkeligheten blir skildret slik den faktisk var. Han skriver også på en deterministisk måte; skjebnen er forutbestemt, det er ikke noe som han endre på det som skal skje. Realitetet er ikke alltid like fin som man liker og tro, og jeg tror at folket reagerte så heftig for det første fordi de syns det var uhørt, og for det andre fordi de benektet hvor brutal og virkeligheten var på den tiden. "Det er da virkelig ikke en slik verden vi lever i!".

onsdag 15. september 2010

HISTORIE: Industrisamfunnet blir til

15) Hva var folketallet i Norge i år 1800?
I 1800 bodde det nesten 900 000 mennesker i Norge.

16) Hva var folketallet i Norge i år 1900?
I 1900 var forletallet på 2 200 000 (2,2 mill.) mennesker.

17) Hvem var kvenene?
På 1800-tallet var det uår og trange kår i Finland, noe som resulterte i at mange finner dro til Nord-Norge. I Norge ble disse finske innvandrerene kalt for kvener.

18) Hva gikk Homestead Act ut på?
Dette var en lov som den amerikanske Kongressen vedtok i 1862. Den gikk ut på at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis mot at de bygde hus på omtrent 16 kvadratmeter, og at de bodde der i minst fem år.

19) Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
For norske redere hadde det stor betydning. Etter at navigasjonsakten ble opphevet kunne skip fra Norge og andre land fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra.
20) Hvor bygde gründerne de første tekstilfabrikkene i Norge?
Norske gründere bygde fabrikker langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen.

21) Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
Over en fjerdedel av alle yrkesaktive hadde arbeidet sitt i industrien i år 1900.

22) Hva var konsesjonslovene?
Rundt århundeskiftet, begynte utenlandske og norkse kapitalister å kjøpe norske fosser som i utgangspunktet var eid av bønder. Prisene kapitalistene betalte var grusomt lave, noe som resulterte i at myndighetene stilte krav til kjøperne: både norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsjesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Dette resulterte i at det norske samfunnet sikret seg kontroll over naturressursene.

23) Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?
Fritt oversatt betyr det store hamskiftet at Norge skiftet utseende/bekledning.
Landbruket gikk fra å være selvbergingsjordbruk til å bli salgsjordbruk, fra naturalhushold til pengehushold.

24) Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?
De hadde stor betydning for norske bønder. Bøndene ble oppmuntret av myndighetene til å bytte jord for å få gårder som var lettere å drive. Jordskiftelovene gjorde det slik at bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som resulterte i at de kunne spesialisere seg og ta i bruk maskiner.

25) Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på det store hamskiftet?
Akkurat som Norge skiftet "skikkelse", endret slåmaskinen landbruket helt. Én slåmaskin arbeidet like raskt som fem til ti mann som slo med ljå.

26) Hva var en husmann?
En husmann var en som sammen med familien fikk rydde en liten plass på en gård hvor de kunne dyrke korn og grønnsaker. Var de heldige kunne de kanskje ha en ku eller gris også. Hunsmannsfamiliene måtte betale leie til bonden, og ofte var det også arbeidsplikt innvolvert. Det var ikke et idyllisk liv, husmannsfamiliene var en del av underklassen.

27) Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?
Først og fremst hadde fiskeriene i Norge framgang fordi befolkningen i Europa stadig økte, noe som resulterte i at etterspørselen av mat også økte.

onsdag 8. september 2010

HISTORIE: Den industrielle revolusjonen

Hva var egentlig årsakene til den industrielle revolusjonen?

  • Jordbruksrevolusjonen: nye redskaper som plogen gjorde at jordbruket ble effektivisert + at bøndene begynte å dyrke nye grønnsaker som poteten førte til økt produktivitet og vekst, som igjen førte til at det ikke var behov for like mange bønder, husmenn og landarbeidere som før. Disse flyttet da inn til byene for å få seg arbeid på fabrikkene.

  • Folkevekst: pga mer mat, bedre hygiene og færre pester og epedemier, ble gjennomsnittsalderen høyere, og folketallet økte betydelig. Tilgangen på arbeidskraft på fabrikkene økte derfor som et resultat av dette.

  • Utvidet transportsystem: utbygging av kanaler og jernbaner gjorde at man fikk tilgang på større markedsområder.

  • Tilgang på råvarer: kull, damp og jern var alle betydningsfulle under den industrielle revolusjonen. Pga disse råvarene kunne man blant annet få tilgang til engergi og varme (kull), drive båter og "maskiner" (eks veven) ut i fra damp, og bygge jernbaner.

  • Tilgang på kapital: Storbitannia og husmenn og landsarbeidere innvisterte blant annet i kanalselskaper og utvinning av kull. Etter hvert utviklet Storbritannia og en bank- og finanssystem for overføringer av kapital mellom næringssektorer.

Men hva var sammenhengen mellom befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering?

For å gjøre en lang historie kort: Endringer i jordbruket førte til at maten ble bedre, noe som igjen førte til at befolkningen vokste og gjennomsnittlig levealder ble lengre. Og pga økt befolkningsvekst, ble det overskudd på arbeidere på bygda, og folk flyttet inn til byene for å få seg jobber (pga industrialiseringen var det nye arbeidsplasser her). Befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering henger altså ganske tett sammen.


Men hvorfor førte ikke den brå veksten i befolkning til hungersnød, slik det var vanlig i tidligere tider?

Grunnen til dette tror jeg er blant annet fordi endringene i jordbruket gjorde at man klarte å følge opp med maten. I tillegg dro folk innover til byene også, så befolkningen spredte seg over et større område.

Wikipedia som en historisk kilde:

For det første er Wikipedia en åpen plattform hvor hvem som helst kan gå inn å skrive og redigere innlegg. Dette gjør selvfølgelig at Wikipedia ikke er 100% sikker som en historisk kilde. "Mannen på gata" med manglene kunnskap kan skrive det han mener er riktig. Men på en annen side, så redigerer man jo hverandres innlegg. Ett innlegg er altså skapt av mange forskjellige folk, man utfyller på en måte hverandres mangler på kunnskap. Ser man på nettstedet på denne måten, er Wikipedia et fellesskap av kunnskap. Men pga at det er en åpen plattform, så mener jeg at Wikipedia ikke er en 100% fortrolig kilde (men hvilke kilder er vel egentlig det?). Man kommer langt på vei, men man før fortsatt ha flere kilder å sammenligne opp i mot.

Hvordan har gjennomsnittshøyden på norske rekrutter utviklet seg i løpet av de siste 150 årene? Hvordan forklarer SSB denne utviklingen? Hvorfor stoppet økningen opp på 1970-tallet?

Fra 1900 til 2006 økte gjennomsnittshøyden for rekrutter fra hele landet fra 170 cm til omtrent 180 cm. SSB forklarer dette blant annet med økonomisk og helsemessig utvikling (positiv retning så klart) i samfunnet. Dette gav gevinster knyttet til høyere inntekt, bedre ernæring, bedre tilgang til helsetjenester og mindre sykdom. Men på 1970-tallet var på en måte disse gevinstene "brukt opp". Det er i hvert fall slik SSB forklarer at økningen stoppet på denne tiden.

Kilder:

  • Historie vg 3
  • Wikipedia
  • SSB