1) Forfatteren framstiller Albertine med skiftende holdninger til det som skjer med henne.
a) Hvorfor ler Albertine til å begynne med på politistajsonen og tiltaler Winther med fornavn?
For å få endene til å møtes, har Albertine så smått begynt å prostituere seg. Ut i fra hvordan Albertine reagerer, så skjønner man at Emil Winther har vært en tidligere kunde.
b) Hvilke reaksjoner viser hun ved undersøkelsen?
Hun er temmelig redd, nesten skrekkslagen, så hun gjør alt hun kan for å unngå å bli undersøkt. Hun må bli bedt flere ganger om å sette seg, og hun kniper knærne sammen så godt hun kan. Hun er livredd for at historien skal gjenta seg, at legen skal voldta henne. Til slutt må hun gi opp, og legger seg tilbake i stolen med tårer i øynene. Men Albertine skjønner etterhvert at legen kun gjør det han skal.
c) Hvordan er hun blitt, og hvorfor har hun forandret seg når hun kommer ut igjen på venteværelset?
Før var hun en prostituert på si, hun var egentlig en syerske. Men etter at hun har vært på kontoret, så blir det på en måte "offentlig". Både hun selv og andre ser nå på henne som en prostituert, og Albertine får "stempel" som prostituert.
2) Finn karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte. Hvorfor tror du denne skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut?
Forfatteren har skrevet en veldig "usminket" roman, virkeligheten blir skildret slik den faktisk var. Han skriver også på en deterministisk måte; skjebnen er forutbestemt, det er ikke noe som han endre på det som skal skje. Realitetet er ikke alltid like fin som man liker og tro, og jeg tror at folket reagerte så heftig for det første fordi de syns det var uhørt, og for det andre fordi de benektet hvor brutal og virkeligheten var på den tiden. "Det er da virkelig ikke en slik verden vi lever i!".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar