NORSK: språklige forhold 1830-1900

1. Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi det var på denne tiden at nordmennene begynte å diskutere grunnlaget for et norsk skriftspråk. Dette var en tid da tanker og ideer ble satt i gang.
   1840-årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi folk gikk rundt og samlet inn prøver av det norske språket, slik at man hadde et grunnlag man kunne bygge skriftspråket på. Ivar Aasen er et eksempel på privatpersoner som drev med slik dokumentasjon av språket.
   Iverksettelsens tid var på 1850-tallet, og denne perioden gikk ut på at tankene, ideene og dokumentasjonen ble satt ut i livet. Ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt til verks.
   
   
2. På 1800-tallet skjedde det mye nasjonalbyggende arbeid. Hovedgrunnen til dette var at nordmennene hadde behov for å markere friheten sin fra Danmark. Med romantikken i bakgrunnen, ville Norge markere sin frihet og å skape sin egen identitet.
   
   
3. Arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalbyggende arbeid fordi det var med å gi Norge en egen identitet, og det var også et symbol på at Norge hadde frihet til å skape sitt eget skriftspråk. Norge ville være en egen nasjon, og det å ha sitt eget skriftspråk er en stor del av dette.
   
   
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhengene mellom de norske dialektene og det norrøne språket. Grunnen til dette var Firehundreårsnatten. Det at Norge var i union med Danmark ble sett på som et mørkt kapittel i Norges historie. Aasen ville derfor trekke en direkte linje mellom Norge på 1800-tallet og Norge før 1350 for på en måte å demonstrere at unionen med Danmark bare er en parentes i Norges historie.
   
   
5. Både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende. Begge var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken (nasjonale motiver), begge var påvirket av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen (demokratiske idealer), begge ville blant annet gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv (sosiale interesser), og begge to var preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for både Aasen og Knudsen var altså at folket fikk et skriftspråk de kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
   
   
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingferder var at han ville lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men for å klare dette måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. Og siden man ikke visste så mye om de norske dialektene på tiden, måtte Aasen ut på en reise for å samle inn materialet han trengte.
   
   
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok for det første for å kunne komme med et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men også fordi han mente språket hadde blitt for likt det danske språket.
   
   
8. Boka Prøver af Landsmaalet i Norge inneholder arbeidet til Ivar Aasen. På grunnlag av grammatikken og ordboka ble denne boka til, og den er det direkte forslaget fra Aasens side til hvordan et eget norsk skriftspråk bør se ut.
   
   
9. Vi kaller kaller Knudsens arbeid fornorskingslinjen fordi han tok utgangspunkt i det dansk-norske språket som var i Norge på denne tiden og prøvde å gjøre det mer norsk ved å bytte ut ord og uttrykk.
   
   
10. Knudsen legger "den dannede dagligtale" til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi han mente dette talemålet representerte det han kalte "den landsgyldige norske uttale". Han ville at skriftspråket skulle bygge på det norske talespråket, men han tok utgangspunktet til den dannede overklassen.
    
    
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen purister fordi begge arbeidet for å skifte ut fremmede ord i det norske språket.
    
    
12. Stockholm-møtet i 1869 gikk ut på å diskutere ortografiske forhold. Både Ibsen og Knudsen var med på dette møtet, og det ble blant annet bestemt at aa med å. Men møtet hadde aldri noen offisiell status, så det var ingen av de nordiske regjeringene som gjennomførte vedtakene.
    
    
13. Det som gjorde at Knudsens ideer ble interessante etter en stund var at Landsmaals-politikken i 1870-, 1880- og 1890-årene ble en trussel for den dannede overklassen. Tidligere så overklassen ingen grunn til at skriftmålet skulle endres, men når Landsmaalet kom på banen, endret de mening fordi det truet dem.
    
    
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at både landsmaalet (nynorsk) og riksmaalet (bokmål) ble likestilt som offisielle skriftspråk. Dette skjedde i 1885.
    
    
15. Språkutvikling - en prosess i fem faser:
    1) Valg av normgrunnlag
    2) Fastsetting av språkregler
    3) Offentlig godkjenning av de språklige reglene (normene)
    4) Gjennomføring av vedtak
    5) Utvikling av skriftspråket som bruksspråk