HISTORIE: Oppgjøret etter 1. verdenskrig

1. Boka påstår at "første verdenskrig var slutten på Europas suverene maktstilling i verden". Hvordan vil du, som historiker, begrunne denne påstanden? Hvem sto da igjen som egentlig seierherre etter krigen?

Europa hadde lenge trodd de var suverene i verden og "eide" nesten hele jorda. Men etter 1. verdenskrig, begynte Europa å miste troen på sin egen suverenitet, og det resulterte i økonomiske kriser. Og det var nå USA kom på banen, og begynte å ta over verdensmarkedet.

2. Hvorfor ble ikke "Wilsons 14 punkter" tatt til følge under fredsoppgjøret etter krigen? Hvilke følger fikk dette?

Fordi landene var ikke enige i alle punktene, og gjennomførte derfor ikke alle. Dette førte blant annet til at de allierte brøt punktet om frihandel for alle ved at de opprettholdt sjøhandelsblokaden slik at 800 000 tyskere døde som et resultat av dette. En annen indirekte konsekvens kan være 2. verdenskrig fordi landene viste lite samarbeidsvillighet med hverandre etter 1. verdenskrig.

3. Hva var serbernes mål på Balkan før krigen? Ble disse målene nådd etter krigen? Kan dette være med på å forklare krigen på Balkan på 1990-tallet?

4. Hva var Folkeforbundet? Hvorfor ble Folkeforbundet aldri det organisasjonen var ment å være?
5. Ble Tyskland slått militært under første verdenskrig? Hvis nei, hvorfor ba de da om våpenhvile i 1918? Hva var det tyskerne reagerte så sterkt på i Versaillestraktaten, og hvorfor signerte de? Sett opp en oversikt over hva Tyskland ble pålagt iom Versaillestraktaten.

NORSK: nyromantikken

Kort fortalt var nyromantikken en norsk reaksjon på realismen. Dette skjedde på 1890-tallet. Symbolismen sto sterkt i litteraturen, og natur og folkeliv fikk en ny betydning (som perioden også har fått navnet sitt fra, nyromantikk).

Symbolismen i litteraturen stod som sagt sterkt, og denne symbolismen hang sterkt sammen med synet på det moderne samfunnet som et fremmed sted. Fler og fler følte seg fremmed i sin egen verden, blant annet på grunn av den raske industrialiseringen og urbaniseringen. Denne fremmedfølelsen resulterte i at menneskeskildringene ble annerledes enn de var i romantikken. Det ble nå et behov for psykologisk og subjektiv diktning. Ibsen var blant annet en av de som slang seg på denne bølgen.

Men den som reagerte sterkest på realismen var Knut Hamsun. "I artikler og foredrag angrep han eldre kollegaer og oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet" (Panorama Vg3, s. 64). Han mente at den tidligere litteraturen skildret kjedelige og overfladiske typer, ikke enestående interessante individer. Han var ikke ute etter å sette problemer under debatt, men heller å skildre ting som sjeleliv og følelser. Som prosadikter ville han være nyskapende. Sult (1890) og Mysterier (1892) er to eksempler på litteratur Hamsun skrev som representerer hans tanker og meninger.

Når det gjelder lyrikken, ble også denne fornyet, poesien fikk en ny betydning. Krag er et eksempel på en person som var med på denne fornyelsen. Diktene han skrev var ofte musikalske og rytmiske, men hadde ikke en tradisjonell bunden verseform. "Krag spilte på lydmalende, rare og eksotiske ord og motiver" (Panorama Vg3, s. 66).

Men det var Obstfelder som var den mest originale og nyskapende lyrikeren i Norge. Han var blant annet inspirert av Baudelaires symbolisme og kunstsyn, og han var veldig opptatt av å få fram opplevelser av forvirring og uro og fremmedfølelsen moderne, urbane mennesker følte (akkurat som kunstneren Munch). Diktet "Jeg ser" er et eksempel på dette. Og Obstfelders dikt minner ofte om motivene i malerkunsten fra perioden, men det han ønsket mest var å fjerne grensene mellom musikk og ordkunst. Som prosalyriker ville han at diktene hans skulle være både lys, bilder, stemninger og rytmer.



Kilder: Panorama Vg3.

HISTORIE: prosjekt

Problemstilling:
I teksten min skal jeg skrive om hvordan kvinnene hadde det under 1. verdenskrig. Det er ofte mennene som blir tatt fram og lagt merke til under kriger, men hvordan var det med kvinnene? Hvilke forhold levde de under? Hadde de en større betydning en det man i utgangspunktet trodde?

Sekundærlitteratur:

Jeg har funnet fram til en side som inneholder flere lenker, bøker osv. om problemstillingen min.
http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=26780

NORSK: språklige forhold 1830-1900

1. Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi det var på denne tiden at nordmennene begynte å diskutere grunnlaget for et norsk skriftspråk. Dette var en tid da tanker og ideer ble satt i gang.
   1840-årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi folk gikk rundt og samlet inn prøver av det norske språket, slik at man hadde et grunnlag man kunne bygge skriftspråket på. Ivar Aasen er et eksempel på privatpersoner som drev med slik dokumentasjon av språket.
   Iverksettelsens tid var på 1850-tallet, og denne perioden gikk ut på at tankene, ideene og dokumentasjonen ble satt ut i livet. Ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt til verks.
   
   
2. På 1800-tallet skjedde det mye nasjonalbyggende arbeid. Hovedgrunnen til dette var at nordmennene hadde behov for å markere friheten sin fra Danmark. Med romantikken i bakgrunnen, ville Norge markere sin frihet og å skape sin egen identitet.
   
   
3. Arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalbyggende arbeid fordi det var med å gi Norge en egen identitet, og det var også et symbol på at Norge hadde frihet til å skape sitt eget skriftspråk. Norge ville være en egen nasjon, og det å ha sitt eget skriftspråk er en stor del av dette.
   
   
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhengene mellom de norske dialektene og det norrøne språket. Grunnen til dette var Firehundreårsnatten. Det at Norge var i union med Danmark ble sett på som et mørkt kapittel i Norges historie. Aasen ville derfor trekke en direkte linje mellom Norge på 1800-tallet og Norge før 1350 for på en måte å demonstrere at unionen med Danmark bare er en parentes i Norges historie.
   
   
5. Både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende. Begge var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken (nasjonale motiver), begge var påvirket av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen (demokratiske idealer), begge ville blant annet gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv (sosiale interesser), og begge to var preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for både Aasen og Knudsen var altså at folket fikk et skriftspråk de kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
   
   
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingferder var at han ville lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men for å klare dette måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. Og siden man ikke visste så mye om de norske dialektene på tiden, måtte Aasen ut på en reise for å samle inn materialet han trengte.
   
   
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok for det første for å kunne komme med et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men også fordi han mente språket hadde blitt for likt det danske språket.
   
   
8. Boka Prøver af Landsmaalet i Norge inneholder arbeidet til Ivar Aasen. På grunnlag av grammatikken og ordboka ble denne boka til, og den er det direkte forslaget fra Aasens side til hvordan et eget norsk skriftspråk bør se ut.
   
   
9. Vi kaller kaller Knudsens arbeid fornorskingslinjen fordi han tok utgangspunkt i det dansk-norske språket som var i Norge på denne tiden og prøvde å gjøre det mer norsk ved å bytte ut ord og uttrykk.
   
   
10. Knudsen legger "den dannede dagligtale" til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi han mente dette talemålet representerte det han kalte "den landsgyldige norske uttale". Han ville at skriftspråket skulle bygge på det norske talespråket, men han tok utgangspunktet til den dannede overklassen.
    
    
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen purister fordi begge arbeidet for å skifte ut fremmede ord i det norske språket.
    
    
12. Stockholm-møtet i 1869 gikk ut på å diskutere ortografiske forhold. Både Ibsen og Knudsen var med på dette møtet, og det ble blant annet bestemt at aa med å. Men møtet hadde aldri noen offisiell status, så det var ingen av de nordiske regjeringene som gjennomførte vedtakene.
    
    
13. Det som gjorde at Knudsens ideer ble interessante etter en stund var at Landsmaals-politikken i 1870-, 1880- og 1890-årene ble en trussel for den dannede overklassen. Tidligere så overklassen ingen grunn til at skriftmålet skulle endres, men når Landsmaalet kom på banen, endret de mening fordi det truet dem.
    
    
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at både landsmaalet (nynorsk) og riksmaalet (bokmål) ble likestilt som offisielle skriftspråk. Dette skjedde i 1885.
    
    
15. Språkutvikling - en prosess i fem faser:
    1) Valg av normgrunnlag
    2) Fastsetting av språkregler
    3) Offentlig godkjenning av de språklige reglene (normene)
    4) Gjennomføring av vedtak
    5) Utvikling av skriftspråket som bruksspråk
    
    

HISTORIE: Bakgrunnen for unionsoppløsningen

1. Hvorfor og hvordan kom Norge i union med Sverige?
   Sverige fikk Norge som et slags "krigsbytte" fra Danmark. Dette var pga Keilfreden, en avtale som gikk ut på at danskekongen, den tapende parten i Napoleonkrigene, skulle gi fra seg Norge til Sverige.
   


2. Beskriv unionen mellom Norge og Sverige i perioden fra 1884 til 1905. Hvordan stilte de politiske partiene i Norge (Venstre og Høire) seg til unionen?
   Nordmennene mente at unionen hadde mindre og mindre å si for landets økononomi, spesielt etter at Sverige sa opp mellomriksloven, en frihandelsavtale , i 1895. Pga riksakten, en avtale som bestemte kom Norge ut som den underlegne part. Det var altsp økonomi og mindreverdighetsfølelse som tærte på den svensk-norske unionen.
   - Venstre var et radikalt parti, og nasjonalismen vokste kraftig fram. Venstre ville ut av unionen.
   - Høyre ville i utgangspunktet være med i unionen, siden dette ga fordeler både militært og økonomisk. Men da mellomrikslovene, lover som regulerte handel- og skipsfartsforholdene i unionen ble sagt opp i 1895, måtte Høyre til slutt kaste inn håndkle.
   


3. Hvem var Christian Michelsen, og hvilken rolle spilte han i 1905?
   Var skipsreder og stortingsrepresentant fra Bergen som først var leder for Venstre, men som i 1903 brøt ut og gikk til valg sammen med Høyre under navnet: samlingspartiet. Han ble også statsminister i en koalisjonsregjering der alle unntatt Ap var med. Mottoet var "Ut av unionen!"


4. Hva var konsulatsaken?
   Striden om innføringen av eget norsk konsulatvesen (skulle fremme Norges interesser og ta vare på norske borgere i utlandet) under unionen med Sverige. Denne saken var den formelle grunnen til at unionen ble oppløst: I 1905 ble en lov om eget norsk konsulatvesen vedtatt, men kongen nektet å skrive under på dette, og regjeringen gikk av. Kongen klarte ikke å finne en ny regjering, så unionen ble oppløst fordi "[...] kongen hadde opphørt å fungere som norsk konge".


5. Hva var de s.k. "lydrikepunktene"?
   Kort sagt var dette punkter som den svenske regjeringen la fram, men som Norge ikke godtok. De gikk ut på at Norge skulle "lyde" Sverige, de skulle være lydige.


6. Hva var 7. juni-vedtaket?
   Gikk ut på at unionen ble oppløst pga av kongen ikke hadde klart å skaffe Norge en ny regjering. "Unionen ble sagt opp i en bisetning".


7. Hvor reell var faren for krig mellom Norge og Sverige i 1905?
   7.juni-vedtaket skapte raseri i Sverige. De fleste svenskene aksepterte ikke at unionen bare kunne sies opp av en part, og de konservative ville gå til krig. Sverige hadde 50 000 kampklare soldater, og Norge på sin side sendte 23 000 soldater på grensevakt. Det var altså en stor fare for at det skulle bryte ut krig. Men pga kraftige forhandlinger, Norge måtte blant annet gå med på å ødelegge de nybygde grensefestningene, og krigsfaren var over.


8. Det ble avholdt to folkeavstemninger i 1905. Gjør kort rede for dem begge. Resultatet i den første (Unionsspørsmålet) ble 368000 for og 184 mot. Hvorfor ble det så overveldende, tror du? Hvordan var resultatet i din kommune (ditt valgsogn)?
   Ved avstemningen om unionsoppløsning var det som sagt 368 000 (99,95 %), som stemte for unionsoppløsning og 184 som stemte i mot. Ved avstemningen om Norge skulle være en republikk var det ca 80 % som stemte for kongedømme og 20 % som stemte i mot. I Vestfold var det 93,4 % som stemte for kongedømme.
   Noen grunner til at det ble så store flertall ved begge avstemningene: sterk nasjonalisme vokste fram og republikk kunne føre til at Norge ble straffet både sikkerhetspolitisk og økonomisk (dette hadde med monarkiene Tyskland, Russland og Storbritannia å gjøre).

NORSK: refleksjonsnotat

Hittil syns jeg det har gått greit. Jeg har lest alle bøkene på engelsk, og jeg begynte i sommerferien. Ble og så ferdig med siste bok rett etter at sommerferien var slutt, noe som har gitt meg en fordel når det gjelder tid til å skrive referatene.

Referat nummer én var en liten utfordring i seg selv, siden jeg ikke har skrevet noe lignende før. Prøvde å ikke ta med for mange detaljer, og så prøvde jeg også å ta med litt om virkemidler og lignende. Selv syns jeg at jeg klarte det ganske bra, men med tanke på sjangeren vi skulle skrive i, så tror jeg referat nummer tre blir best (har ikke fått dette tilbake enda) siden jeg nå har litt mer grunnlag.

Videre skal jeg begynne å skrive om problemstillinga mi: hva er det som gjør at Twilight-sagaen er så populær/har eksplodert på markedet? Jeg har ikke en klar plan på hvordan jeg skal legge opp oppgaven, men jeg skal blant annet ta for meg spørsmål som “hovorfor har vampyrer og varulver slått sånn an den siste tiden (Twilight-sagaen er jo ikke den eneste som handler om slike skapninger)?”, “har dette endret seg i løpet av årene?”, “har filmene noe med at folk har begynt å lese bøkene (kjekke skuespillere for eksempel)?” . Dette er bare noen få tanker foreløpig..

Når det gjelder sekundærlitteratur har jeg allerede funnet en del nyttig. For å belyse problemstillingen min på en annen måte også, har jeg tenkt til å spørre venner av meg om hvorfor akkurat de liker Twilight.

Jeg har valgt å ikke ha heldags, og jeg har troen på at jeg kan få til en bra innlevering. Er i hvert fall motivert for å gjøre en skikkelig innsats :-)

HISTORIE: etterarbeid ideologier

Hvilken ideologi bygger de ulike politiske partiene sine politiske programmer på?

Rød valgallianse:
- sosialisme: arbeiderklassen skal ta over styringa av samfunnet ut i fra egene interesser, demokratisk kontroll over produksjon og verdiskaping
- sosialismen er umulig uten at flertallet i arbeiderklassen går inn for revolusjonære endringer av samfunnet. Arbeiderklassen må frigjøre seg selv.
- kapitalismen må avskaffes og en revolusjon er nødvendig fordi arbeiderklassen ikke kan styre samfunnet etter sine egne interesser innenfor rammene av kapitalismen
- folkelige organiseringer og representative demokratiskeorganser som har kontroll over staten og byråkratiet for å hindre at makt utøvet på en udemokratisk måte

Fremskrittspartiet:
- liberalisme: folket selv er i bedre stand enn til å bestemme hva som er best for seg og sine, minimum av statelig styring og kontroll, individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket, valgfrihet er viktig
- et liberalistisk folkeparti

Kristelig folkeparti:
- kristendemokratisk ideologi: i motsetnig til sosialisme og liberalisme legger de vekt på ikke-materielle verdier
- legger vekt på menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret
-

NORSK: Hos politilegen

1) Forfatteren framstiller Albertine med skiftende holdninger til det som skjer med henne.

a) Hvorfor ler Albertine til å begynne med på politistajsonen og tiltaler Winther med fornavn?
For å få endene til å møtes, har Albertine så smått begynt å prostituere seg. Ut i fra hvordan Albertine reagerer, så skjønner man at Emil Winther har vært en tidligere kunde.

b) Hvilke reaksjoner viser hun ved undersøkelsen?
Hun er temmelig redd, nesten skrekkslagen, så hun gjør alt hun kan for å unngå å bli undersøkt. Hun må bli bedt flere ganger om å sette seg, og hun kniper knærne sammen så godt hun kan. Hun er livredd for at historien skal gjenta seg, at legen skal voldta henne. Til slutt må hun gi opp, og legger seg tilbake i stolen med tårer i øynene. Men Albertine skjønner etterhvert at legen kun gjør det han skal.

c) Hvordan er hun blitt, og hvorfor har hun forandret seg når hun kommer ut igjen på venteværelset?
Før var hun en prostituert på si, hun var egentlig en syerske. Men etter at hun har vært på kontoret, så blir det på en måte "offentlig". Både hun selv og andre ser nå på henne som en prostituert, og Albertine får "stempel" som prostituert.

2) Finn karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte. Hvorfor tror du denne skildringen virket sjokkerende på leserne da romanen kom ut?
Forfatteren har skrevet en veldig "usminket" roman, virkeligheten blir skildret slik den faktisk var. Han skriver også på en deterministisk måte; skjebnen er forutbestemt, det er ikke noe som han endre på det som skal skje. Realitetet er ikke alltid like fin som man liker og tro, og jeg tror at folket reagerte så heftig for det første fordi de syns det var uhørt, og for det andre fordi de benektet hvor brutal og virkeligheten var på den tiden. "Det er da virkelig ikke en slik verden vi lever i!".

HISTORIE: Industrisamfunnet blir til

15) Hva var folketallet i Norge i år 1800?
I 1800 bodde det nesten 900 000 mennesker i Norge.

16) Hva var folketallet i Norge i år 1900?
I 1900 var forletallet på 2 200 000 (2,2 mill.) mennesker.

17) Hvem var kvenene?
På 1800-tallet var det uår og trange kår i Finland, noe som resulterte i at mange finner dro til Nord-Norge. I Norge ble disse finske innvandrerene kalt for kvener.

18) Hva gikk Homestead Act ut på?
Dette var en lov som den amerikanske Kongressen vedtok i 1862. Den gikk ut på at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap, kunne få 640 mål jord nesten gratis mot at de bygde hus på omtrent 16 kvadratmeter, og at de bodde der i minst fem år.

19) Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
For norske redere hadde det stor betydning. Etter at navigasjonsakten ble opphevet kunne skip fra Norge og andre land fritt frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra.
20) Hvor bygde gründerne de første tekstilfabrikkene i Norge?
Norske gründere bygde fabrikker langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen.

21) Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
Over en fjerdedel av alle yrkesaktive hadde arbeidet sitt i industrien i år 1900.

22) Hva var konsesjonslovene?
Rundt århundeskiftet, begynte utenlandske og norkse kapitalister å kjøpe norske fosser som i utgangspunktet var eid av bønder. Prisene kapitalistene betalte var grusomt lave, noe som resulterte i at myndighetene stilte krav til kjøperne: både norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsjesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Dette resulterte i at det norske samfunnet sikret seg kontroll over naturressursene.

23) Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?
Fritt oversatt betyr det store hamskiftet at Norge skiftet utseende/bekledning.
Landbruket gikk fra å være selvbergingsjordbruk til å bli salgsjordbruk, fra naturalhushold til pengehushold.

24) Hva betydde jordskiftelovene for bøndene i Norge?
De hadde stor betydning for norske bønder. Bøndene ble oppmuntret av myndighetene til å bytte jord for å få gårder som var lettere å drive. Jordskiftelovene gjorde det slik at bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som resulterte i at de kunne spesialisere seg og ta i bruk maskiner.

25) Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på det store hamskiftet?
Akkurat som Norge skiftet "skikkelse", endret slåmaskinen landbruket helt. Én slåmaskin arbeidet like raskt som fem til ti mann som slo med ljå.

26) Hva var en husmann?
En husmann var en som sammen med familien fikk rydde en liten plass på en gård hvor de kunne dyrke korn og grønnsaker. Var de heldige kunne de kanskje ha en ku eller gris også. Hunsmannsfamiliene måtte betale leie til bonden, og ofte var det også arbeidsplikt innvolvert. Det var ikke et idyllisk liv, husmannsfamiliene var en del av underklassen.

27) Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?
Først og fremst hadde fiskeriene i Norge framgang fordi befolkningen i Europa stadig økte, noe som resulterte i at etterspørselen av mat også økte.

HISTORIE: Den industrielle revolusjonen

Hva var egentlig årsakene til den industrielle revolusjonen?

• Jordbruksrevolusjonen: nye redskaper som plogen gjorde at jordbruket ble effektivisert + at bøndene begynte å dyrke nye grønnsaker som poteten førte til økt produktivitet og vekst, som igjen førte til at det ikke var behov for like mange bønder, husmenn og landarbeidere som før. Disse flyttet da inn til byene for å få seg arbeid på fabrikkene.


• Folkevekst: pga mer mat, bedre hygiene og færre pester og epedemier, ble gjennomsnittsalderen høyere, og folketallet økte betydelig. Tilgangen på arbeidskraft på fabrikkene økte derfor som et resultat av dette.


• Utvidet transportsystem: utbygging av kanaler og jernbaner gjorde at man fikk tilgang på større markedsområder.


• Tilgang på råvarer: kull, damp og jern var alle betydningsfulle under den industrielle revolusjonen. Pga disse råvarene kunne man blant annet få tilgang til engergi og varme (kull), drive båter og "maskiner" (eks veven) ut i fra damp, og bygge jernbaner.


• Tilgang på kapital: Storbitannia og husmenn og landsarbeidere innvisterte blant annet i kanalselskaper og utvinning av kull. Etter hvert utviklet Storbritannia og en bank- og finanssystem for overføringer av kapital mellom næringssektorer.

Men hva var sammenhengen mellom befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering?

For å gjøre en lang historie kort: Endringer i jordbruket førte til at maten ble bedre, noe som igjen førte til at befolkningen vokste og gjennomsnittlig levealder ble lengre. Og pga økt befolkningsvekst, ble det overskudd på arbeidere på bygda, og folk flyttet inn til byene for å få seg jobber (pga industrialiseringen var det nye arbeidsplasser her). Befolkningsvekst, endringer i jordbruket og industrialisering henger altså ganske tett sammen.

Men hvorfor førte ikke den brå veksten i befolkning til hungersnød, slik det var vanlig i tidligere tider?

Grunnen til dette tror jeg er blant annet fordi endringene i jordbruket gjorde at man klarte å følge opp med maten. I tillegg dro folk innover til byene også, så befolkningen spredte seg over et større område.

Wikipedia som en historisk kilde:

For det første er Wikipedia en åpen plattform hvor hvem som helst kan gå inn å skrive og redigere innlegg. Dette gjør selvfølgelig at Wikipedia ikke er 100% sikker som en historisk kilde. "Mannen på gata" med manglene kunnskap kan skrive det han mener er riktig. Men på en annen side, så redigerer man jo hverandres innlegg. Ett innlegg er altså skapt av mange forskjellige folk, man utfyller på en måte hverandres mangler på kunnskap. Ser man på nettstedet på denne måten, er Wikipedia et fellesskap av kunnskap. Men pga at det er en åpen plattform, så mener jeg at Wikipedia ikke er en 100% fortrolig kilde (men hvilke kilder er vel egentlig det?). Man kommer langt på vei, men man før fortsatt ha flere kilder å sammenligne opp i mot.

Hvordan har gjennomsnittshøyden på norske rekrutter utviklet seg i løpet av de siste 150 årene? Hvordan forklarer SSB denne utviklingen? Hvorfor stoppet økningen opp på 1970-tallet?

Fra 1900 til 2006 økte gjennomsnittshøyden for rekrutter fra hele landet fra 170 cm til omtrent 180 cm. SSB forklarer dette blant annet med økonomisk og helsemessig utvikling (positiv retning så klart) i samfunnet. Dette gav gevinster knyttet til høyere inntekt, bedre ernæring, bedre tilgang til helsetjenester og mindre sykdom. Men på 1970-tallet var på en måte disse gevinstene "brukt opp". Det er i hvert fall slik SSB forklarer at økningen stoppet på denne tiden.

Kilder:

• Historie vg 3
• Wikipedia
• SSB

Norsk: tendenser og faser

Tøm teksten s. 68

1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt "det store hamskiftet" i Norge?
   Dette var er periode da Norge endret seg. På samme måte som kaniner skifter ham, skiftet Norge utseende/skikkelse. Landet vårt ble industrialisert og urbanisert: næringlivet skøt fart, og folk flyttet fra landet og inn til byene for å skaffe seg arbeid. Kort fortalt: i siste halvdel av 1800-tallet gikk Norge fra å være u-land til å bli et i-land.
   


2. Hva var forskjellen på liberalisme og sosialismens syns på individets frihet?
   Både liberalismen og soialismen har individets frihet i sentrum. Men det er en vesentlig forskjell likevel: I liberalismen blir det lagt stor vekt på at alle har frihet over seg selv og at alle skal ha like rettigheter. Hvert enkelt individ skal være fritt slik at det kan skape sin egen lykke. I sosialismen derimot, blir det lagt mer vekt på at mennesket ikke kan skape sin frihet og lykke alene, men at frihet kommer når alle har det likt, materielt og økonomisk sett.Sosialistene mente at et individ bare kan være fritt når fattigdom og klassemotsetninger ikke eksisterer, og at denne friheten må samfunnet skape i fellesskap, ikke enkeltvis.
   


3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den stor motstand fra de kristne?
   Darwin kom fram til en teori om at den sterkeste i samfunnet overlever. Hvis for eksempel en vanlig stor og sterk løve møtte en løve som var født med en svakhet på øynene i kamp, ville den sterke løven overleve. Og slik mente Darwin at utviklingen ville fortsette: de som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp. Denne læren møtte stor motstand fra de kristne fordi de mener at alle er skapt i Guds bilder, at alle er like mye verdt uansett hvordan "feil" man har.
   


4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
   Utover 1900-tallet utbredte det naturvitenskapelige synet på tilværelsen seg kraftig. Bare det som kunne måles, registreres, veies og systematiseres på en fysisk måte, var objektivt og sant. Dette ble kalt for positivisme: en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.
   Men positivismen markerte seg også i den litterære verden. Det var mange som mente, blant annet Hippolyte Taine, at litteraturen (og kunsten) skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.

Definisjoner:

• Liberalisme: en ideologi som vil fremheve individets rettigheter og frihet. Ville begrense den politiske makten.


• Sosialisme: en ideologi som legger vekt på materiell og økonomisk likhet for alle individer. Det er dette som er med på å skape frihet.


• Darwinisme: all utvikling er en konstant kamp for tilværelsen, og det er kun de sterkeste som overlever.


• Positivisme: naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet.


• Determinisme: et livssyns som går ut på at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omgivelser.

Kilder: Panorama, vg 3. Av Røskeland, Bakke, Aksnes, Akselberg og Time

Opplysningstid og revolusjoner

1) Hva var det sentrale i opplysningstidens tenkning?
Under opplysningstiden ble furnuften satt høyt, og det ble lagt stor vekt på menneskenaturen. Utviklingsoptimisme var et sentralt begrep som gikk ut på at verden kom til å utvikle seg når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral. Samfunnet skulle også bli opplyst og sivilisert ved at så mange som mulig skulle ha utdanning og kunnskap.

21) Hva ligger i begrepet "revolusjonen spiste sine barn"?
I 1794 begynte jakobinerne å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. I stedet for å stå samlet og kjempe som en helhet, begynte en indre kamp blant jakobinerne, noe som førte til at de ødela seg selv. Det er herfra begrepet "revolusjonen spiste sine egne barn" kom fra.

25) Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene?
Ett av tiltakene Storbritannia satte i gang for å forfindre at Napoleon skulle få for mye makt, var å ødelegge de franske og spanske krigsflåtene fullstendig i 1805. I etterkant fryktet britene at Napoleon skulle kreve den norsk-danske krigsflåten (Europas nest største) som erstatning. Britene prøvde derfor å forhandle til seg flåten selv, noe Fredrik 6., den dansk-norske kongen, ikke gikk med på. Det endte med at britene utførte et flåteran, som igjen førte til at kong Fredrik 6. alliserte seg med Napoleon, og Danmark-Norge var altså trukket inn i Napoleons-krigene.

26) Hvordan ble Karl Johan tronearving i Sverige?
I 1809 ble finnene og svenskene i Finland beseiret av russerene, og Finland var nå ikke under Sverige lenger. På grunn av stor maktkamp i Norden var det viktig for svenskene å gjenerobre Finland, og siden den svenske kongen var både gammel og uten barn, måtte de skaffe seg en ny tronearving som kunne være med denne gjenerobringen. Mannen som ble valgt var en av Napoleons generaler, Jean Baptiste Bernadotte, og tok navnet Karl Johan da han kom til Sverige.
27) Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Det var ikke alle i Sverige som mente det var lurest å gjenerobre Finland, det var noen som mente at Norge var et bedre mål. Karl Johan mente også dette og prøvde først å få hjelp fra Napoleon. Dette fikk han ikke, noe som førte til at han inngikk en avtale med Napoleons fiender Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Denne avtalen gikk ut på at Karl Johan skulle få Norge som belønning hvis han stilte svenske styrker i kampen mot Napoleon.

28) Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?
I januar 1814 måtte kong Fredrik 6. gi fra seg Norge til den svenske kongen etter forhandlinger som hadde foregått i Kiel (Kielfreden). Kristian Fredrik innkalte da alle norske embets- og forretningsmenn til Eidsvoll og krevde å bli konge over Norge, man han ble avvist. Men de ville gi han sin støtte hvis han innrettet seg under folkesuverenitetsprinsippet, og de mente at han kunne la seg velge til konge etter at det hadde blitt utarbeidet en grunnlov av folkets representanter.

29) Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Det førstnevnte partiet ble ledet av Christian Magnus Falsen, og sistnevnte ble ledet av Wedel Jarlsberg.

30) Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på?
Grunnloven gjorde Norge til et konstitusjonelt kongedømme. Folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom kongen, nasjonalforsamlinger og domstoler (etter model fra USA og Frankrike) er sentrale stikkord.

31) Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Storbritannia, Østerrike, Russland og Preussen (alle stormakter) var veldig klare på at Kielfreden skulle følges. Kristian Fredrik måtte trekke seg fra Norge og Norge måtte gå i union med Sverige.

32) Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Etter at Kristian Fredrik dro tilbake til Danmark, kom et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene. Størst mulig selvstendighet for Norge var viktig. De vedtok en union med Sverige, men de endret grunnloven slik at kongen over unionen fikk begrenset makt i Norge.

33) Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen?
Den største (og eneste) tingen som bandt de to landene sammen, var at de hadde en felles konge.

Opplysningsfilosofene - Hva tenkte de egentlig?

Voltaire

• ytrings- og religionsfrihet til alle
• var sterk kritiker av den katolske kirke, mente den var dominert av folk med makt som misbrukte religionen til å skremme og undertrykke folk
• forsvarte eneveldet (men bare dersom herskeren var opplyst og styrte rettferdig)
  >> var redd for at folkemasser som ikke var opplyste skulle få innflytelse

Rousseau

• kritiserte samfunnet sterkt
• mente at mennesket var født godt fra naturens side
• mente at elendigheten kom inn i verden da folk begynte å gjøre krav på eiendommer
  >> den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre
• "Mennesker er født fritt, og er overalt i lenker"
  >> for å fri seg fra disse lenkene mente han at menneskene burde opprette mindre, oversiktige samfunn
  >> mente at idealet var at hvert menneske skulle delta i samfunnet og føle seg betydningsfull for heltheten
  >> de burde også inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en felles allmennvilje
  >> de som styrte, måtte finne finne en balanse mellom folks personlige frihet og de plinktene den enkelte skulle ha ovenfor samfunnet

Montesquieu

• sa at friheten er truet hvis all makt var hos én person eller organisasjon
• utformet maktfordelingsprinsippet:
  >> den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles inn for å forhindre maktmisbruk
  >> folket skulle ha den øverste myndighet - lovene skulle bestemmes av representanter valgt av folket
  >> maktbalanse slik at de utøvende, lovgivende og dømmende myndigheter kunne kontrollere hverandre
  

(De fleste opplysningsfilosofene mente de økonomisk uavhengie, utdannede og opplyste mennene når de snakket om "folket")

Men hvor stor betydning hadde egentlig disse filosofene for vår tid?
Både Voltaire, Rousseau og Montesquieu har hatt stor betydning og innflytelse på slik ting er i dag.

• Voltaires tanker om ytrings- pg religionsfrihet er en del av Norges lov
• Rousseaus meninger om hvordan samfunnet burde bygges opp og hvilken betydning mennsker skulle ha gjenspeiler seg i dagens samfunn
• Monesquieus skapte grunnmuren for hvordan det norske rettsvesenet er bygd opp i dag utifra maktfordelingsprinsippet han selv kom opp med
• Men én av tingene som har forandret seg mye, er synet på "folket", noe som har endret seg i positiv retning
  
  

Kilder:
Historie vg 3, Fra 1700-tallet til i dag av Libæk, Stenersen, Sveen og Aastad.